I dag rakk jeg bussen med god margin og var på plass fra start av! Det første jeg gjorde etter å ha slått med til ro på avdeling om morgenen var å finne meg en kopp kaffe og lese VG.
Alle disker som ikke lenger er i bruk må destrueres.
Dagens neste leksjon fikk vi etter lunsj, det var nemlig noen problemer nede ved biblioteket.
Det vil si å ødelegge den slik at det ikke lenger er mulig å hente data ut av den. For å destruere en harddisk er det mange ting man kan og burde gjøre. Er det en hard drive, altså snurredisk kan man bore hull gjennom eller lignende. Man kan også bruke magneter for å fjerne data.
All data på en harddisk er lagret med bruk av magnetfelt. Derfor kan man også fjerne denne data hvis man får vekk alle magnetfeltene. SSD (Solid State drive) har ingen bevegelige deler og bore hull i dem har ingen formål, disse kan knuses. Vanligvis gjør ikke IT-avdelinger dette arbeidet selv. De har som oftest bokser de kaster gamle lagringsenheter opp i, som senere sendes inn til et firma som da er sertifisert til å jobbe med destruering av slike komponenter. Betaler man litt ekstra kan man også få tilbake en mer nøye dokumentasjon over destrueringen av hver enkelt komponent. Firmaer som jobber med dette har som regel rom hvor de putter harddiskene, før de bomber dem med elektromagnetiske pulser, etterfulgt av at de smeltes eller brennes.
Etter dette måtte PC`n tankes slik at den var klar til bruk, noen skal nemlig bruke den på kurs i november og i etterkant skal den benyttes av noen arbeidere i kommunen. Dette ble Nikolai sitt arbeid, fordi han hadde lite å gjøre.
Vi fikk derimot lov til å vaske denne maskinen. Man må bruke en egen klut til plast, som da er spesielt beregnet på plast, og en til skjerm. Bruker man plastrens på skjermen blir skjermen fort matt.
Dagens neste leksjon fikk vi etter lunsj, det var nemlig noen problemer nede ved biblioteket.
En maskin stod på feil VLAN. Da fikk den ikke tilgang til de tingene som var nødvendig fordi de var forbeholdt en annen VLAN ID. Måten man fikser slike problemer på er ved å gå inn på PuTTY eller noe lignende og untagge/tagge riktige porter. Men, det gikk ikke så fort, for patche punktene var ikke merket, og da ble det litt mer tungvindt. Ved å dra ut ethernet kabelen til maskinen fikk vi porten på svitsjen til å slutte å lyse, det gjorde at Marius fant ut hvilken port han måtte tagge med hvilken VLAN id.
Helt til slutt fikk jeg beskjed om å koble opp noen tynnklienter for å se om de fungerte som de skulle. Tynnklientene er en liten datamaskin som brukes til å koble seg opp mot en terminal server. Tynnklientene har to USB porter, VGA og DVI-inngang samt to-tre andre porter. Den inneholder så få komponenter som mulig og tilbyr heller ikke lokal lagring. Tynnklienter er veldig aktuelt for bedrifter fordi det blir billigere når man kommer over et vist antall maskiner. De krever mindre vedlikehold, og tar mindre plass. Mange av problemene kan fikses på terminal serveren, det vil si at IT-personell ikke trenger å reise rundt for å fikse små ting.
Slik kan en innlogging fra tynnklient til terminal server se ut. Man kobler seg opp ved hjelp av brukernavn og passord. Hvis det er noe galt med maskinen din ligger problemet sannsynligvis på serveren. Det betyr at IT- Avdeling som sagt kan fikse det fra kontorene sine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar