Visio

Nå har jeg jobbet med visio en god stund. Visio er et tegneprogram med all verdens muligheter. Man kan tegne alt fra plantegninger av uteområder til nettverks-kart. Det første jeg oppdaget med Visio var alle de forskjellige modellene og figurene man hadde, de heter stencils og er lagd slik at man kan strekke dem uten at de blir grumsete eller vanskelig å tyde. Om man ikke finner alle stencils man trenger så kan bare laste ned fra nettet! For meg var denne oppgaven heller kort. Min lille leilighet tok ikke lang tid å tegne opp, og jeg har heller ikke all verdens med møbler og komponenter.

En ting jeg opplevde vanskelig var i midlertidig når jeg skulle snu stencils... flere ganger opplevde jeg at vasken min stod på badet og et av soverommene, samtidig. Eller at jeg hadde kjøkkenbenker inn i kjøleskapet. Men, etter en litt klarte jeg å få plassert dem der jeg ville.

Nest siste dag på Herredshuset 2014

I dag var det årets nest siste fredag på Herredshuset i Hole. Nå, når julen nærmer seg med stormskritt forventet jeg fult kjør. Mange oppgaver som måtte gjøres før det nye året. En haug med brødhuer som hadde sølt gløgg over hele tastaturet, eller en julepølse i harddisken. Men sånn var det altså ikke. Det virker litt som om det enste stedet folk slapper av når man kommer til slutten av desember er på jobb. Og når folk slapper av, pleier det som regel å være ganske stille på IT-avdelingen. Slik var det også i dag. Jeg kan ikke huske å ha gjort noe særlig krevende.

På en så rolig dag var det ingen oppgaver som passer seg å blogge om, det var bare enkle ryddejobber. Derfor blir innlegget i dag litt kort og kanskje litt kjedelig. Så da har jeg lagt til noen nisser.

http://www.meldal.vgs.no/upload/Meldal/2011-2012_Bilder/julenisse.jpg

Rett før lunsj kom dagens høydepunkt. Vi fikk være med å kontrollere at "livestreamen" altså lyd og bildeoverføringen fra møtene i Holes kommunesal fungerte. For der hadde de fått en eller to klager. Men, når fredagen alt hadde bestemt seg for at den skulle bli kjedelig og innholds fattig ble det merkelig nok ingenting å gjøre. Det enste som måtte fikses fikset lærlingen. Han ordnet noen innstillinger inne på livestreamen, også flyttet han talerstolen nøyaktig tre centimeter til høyere.

Etter dette var det bare å jobbe med skoleoppgaver som skal leveres på mandagen. Før det til slutt var tider for kaker. 

https://drottningborgmisjonsprosjekt.wordpress.com/category/jul/

Tidenes mest krevende opppgave

Denne fredagen startet tradisjonen tro ganske rolig og med en kopp kaffe (som alltid). Jeg drikker vel litt for mye kaffe her på herredshuset men, det kan jeg ingenting for. Den er så god! Også er det veldig lett å ta seg en kopp selv når man skal hente for andre. Ikke en dag går forbi uten at en eller annen idiotisk printer bestemmer seg for å lage kvalme, og i dag var det selveste stortrollet som hylte. Den mildt sagt gigantiske plotteren de har her ville ikke skrive ut noe som helst. Alle jobbene som ble satt i kø forsvant like etter. Selve problemet var lett å fikse, en enkel re-boot eller omstart var alt som trengtes. Men, nå regner jeg med at neste fredag så har den slått seg vrang igjen. For det er slik printere fungerer, eller riktigere sagt, ikke fungerer.

På vei tilbake var det innom kommunestyres konferanse rom og få kameraer og mikrofoner til å fungere, dette ble gjort ved å koble inn stikk-kontaktene.

Her er bilde av livestreamen. 

Etter dette var det tilbake på det stille og fredelige kontoret igjen. Her hang jeg over skuldrene på Marius og Nikolai. Mon tro om de snart går lei? Selv er jeg veldig takknemlig for at jeg har muligheten til å spørre noen jevnaldrene om de forskjellige tingene jeg lurer på. De er oftere litt lettere å forstå seg på.

Men så kom oppgaven som skulle endre mitt syn på IT-bransjen. Her trudde jeg de hadde overkommelige oppgaver som man kunne utføre med den kunnskapen man har tilegnet seg i løpet av skoleåret og lærlingtiden men, denne oppgaven var annerledes. Den var mer krevende enn de vanlige oppgavene. Personlige ble jeg veldig overrasket over hvordan Marius håndterte dette. Da vi kom frem til bygget hvor problemet lå, bar det inn døren til noe som så ut som en helt vanlige leilighet. Dette var kontoret til en eller annen kommune-figur som jeg ikke husker navnet på, eller hva hun arbeidet med for den saks skyld. Det var nemlig et deksel til vegg-uttaket som måtte festes.Som sagt var dette en utrolig krevende prosess som tok nøyaktig ti sekunder å utføre. Skuffelsen var stor. Er dette liksom høydepunktet mitt fra i dag?  Jeg var jo forberedt på at man ikke kom til å redde verden på utplasseringen, men kom igjen Hole, dere klarer bedre?

Så jeg tror egentlig dette oppsummerer utplasseringsdagen for meg; En tullete, mannevond plotter som barer fungere fra tid til annen, og et løs deksel. Neste gang skal jeg ha tenkt ut noe å jobbe med i mellom tiden, selv om jeg faktisk føler at jeg har lært litt mer enn hva jeg kunne når jeg kom.

Marius tok seg utrolig nok litt tid til å forklare forskjellige ting og kommandoer han brukte. Og nå forstår jeg meg litt bedre på Icinga og hva de forskjellige fargene faktisk innebærer. Icinga brukes for å "overvåke" alt mulig fra hvor mye toner det er igjen i printeren til informasjon om serveren. De forskjellige fargene er grønn, som betyr at alt fungere som skal. Oransje, da begynner det å bli problemer, men det er ikke noe man burde haste med enda. For det er som regel alltid noe rødt eller svart som må prioriteres først. Rødt, da er den critical, eller kritisk. Det vil si at den kan "tryne" når som helst. Mens, hvis den er svart får ikke Icinga serverne noen kontakt med de forskjellige tingene. Dette gjør at IT-Avdelingen ofte vet om problemet og allerede er på vei, før noen rekker å varsle. En kjempefin måte og effektivisere arbeidet på.

Serverrommet

Dagen begynte rolig og forsiktig med kopp kaffe mens jeg hang over skuldrene på Marius og maste om alt som var. "Hva er det til? Hva gjør du? Hvorfor og hvordan? Marius svarte slik han alltid gjør, Ja.. før han tittet ned i bordet og slapp ut et aldri så lite sukk. Stillheten varte ikke lenge, for etter omtrent et kvarter kom Aleksander. Med seg hadde han min verste fiende. EN PRINTER. Kan ikke printere fungere? Er de produsert med feil som ikke viser seg før en viss tid har gått?

Dette var en av printerne fra første dagen. Den som hadde papirstopp uten papir. Vi fikk beskjed om å rense den. Noe hverken jeg eller Kim Åke hadde gjort før, så der lærte vi i verste fall noe nytt. Vi fikk beskjed om å bruke noen egne våtservietter som het printer-rens. Det var viktig å få tatt de mest utsatte stedene på printeren. Det er f.eks et hjul som da drar arket fra skuffen og opp, hvis dette er matt og fult av støv tar det ikke arket like godt, og det vil resultere i papir stopp..

Vi fikk vasket den godt og de første ti arkene gikk smertefritt, deretter ble det derimot litt verre. Hver tredje til fjerde ark stoppet opp i skuffen og det ble papirstopp for ente gang. Etter litt flere forsøk gikk det gikk lenger og vi fikk beskjed om å gi opp skriveren.


Etter lunsj fikk vi være med ned i serverrommet, hvor vi dessverre ikke fikk tatt noen bilder, med grunnlag i at lærlingen Marius ikke turte å gi oss tillatelse til det. Serverrommet minnet mye om syden, med lav temperatur og kjølig bris fra viftene der. Det var iskaldt der nede og støynivået var rimelig høyt. Om trent tre fire ganger i timen måtte temperaturen justere og da hørtes det ut som en eller annen form for bombe-alarm gikk.

Det vi var der nede for var å sette opp en ny KVM svitsj med USB i stedet for den gamle som bare hadde PS/2 og var dermed utdatert. En KVM (keyboard, Video and Mouse) brukes for at de skal kunne styre flere servere med bare et tastatur, en mus og en skjerm, På en slik svitsj har man flere USB porter som da går vidre til andre svitjser eller servere.

Jeg og Kim Åke fikk lov til å gå inn i menyen og endre navn på et par server der som var der, slik at det stemte overens med merkingen.

Kort dag

Det var en veldig kort dag i dag, i og med at jeg av personlige grunner ikke hadde mulighet til å møte opp før i ellevetiden.

På vei inn i Herredshuset møtte jeg Kim Åke, Marius og Nikolai på vei ut, de skulle til kjellerberget (Kulturskolen). For å flytte en AP, aksesspunktet var overflødig og kunne gjøre mer nytte for seg et annet sted i bygget. AP`ene er der for å gi best mulig trådløs forbindelse rundt om i bygget. Da det opprinnelig var to på samme sted var det naturlig å flytte den ene til et sted hvor det var dårligere forbindelse. Dette var en lett jobb som Kim Åke fikk lov til å bryne seg på.
Vi andre satt rundt om i øver etasjen og testet forbindelsen for å sikre oss om at alt ble så optimalt som mulig.

Etter lunsj satt jeg og tullet litt rundt med en svitsj og testet litt av hvert uten noe særlig mål eller mening. Jeg prøvde meg på VLAN igjen, slik som Nikolai viste oss den første dagen, for å forsikre meg om at det forsatt satt inne. Det er forsatt mye jeg ikke forstår men, jeg føler at jeg lærer nye ting om svitsjer hver gang jeg holder på.



Fredager pleier alltid og være veldig rolige, denne fredagen virket ikke til å bli noe unntak. Helt til Marius fant ut at ALT på Kjellerberget hadde gått ned. Da vi kom frem til kulturskolen, stod alt utstyre til IT-Avdeling strømløst. Vi rotet i sikringsskapet for vi trudde kursen til stikk kontaktene i rommet hadde gått ned, men det var ingen sikringer som hadde røket der. Etter mye om og men, kom det tilfeldigvis frem fra en av de ansatte der at det hadde blitt utført noe elektriskarbeid. Elektrikeren klarte å fikse problemet, men skal ta seg en tur innom på mandag for å sjekke.

Finnes det en skriver her i huset som fungerer?

Torsdagen startet greit, slik som alle andre dager gikk det første kvarteret/halvtimen bort til kaffe, nyheter og mentalforbereding. For når jeg sitter på bussen på vei mot Hole er det en ting jeg alltid kan være like sikker på, nemlig at jeg skal få lov til å være med ut å se på en printer som det er noe galt med.  Noen ganger lurer jeg på om det går noen rundt i Hole ved nattestid og skrur og banker på alt av skrivere i kommunen. Dagens første skriver var stor som et fjell. Plotter heter det, og den har syv tonere. Selve problemet viste seg å være ganske enkelt å løse. Etter en reboot (skru av og på) fungerte den som normalt. En ting som kan være veldig aktuelt med plottere er at de er hensynsløst dyre å bruke, for arkene er kjempestore, dette kan jo være et område hvor det burde være mulig å spare inn litt ved bruk av personlige koder og kort for brukerne.

Etter dette bare det ned i kjelleren for å flytte en... SKRIVER. En av skriverne som Marius har styret med de siste dagene skulle ned i kjelleren slik at den kunne benyttes av NAV. Alt gikk smertefritt foruten om en liten tur inn i serverskapet. Marius kom ikke til med kabelen og siden jeg er akkurat høy nok til å hoppe opp og stange han i kneet klarte jeg å lirke meg inn.

på slutten av dagen skulle jeg trekke en kabel inne på et av møterommene. Jeg ble fikk oppgaven fordi jeg hadde gått på elektro dermed har jeg gjort dette før. En liten ting å pirke litt på var det at noen bestemte seg for å arrangere et møte hvor de diskuterte noen byggesaker, mens jeg arbeidet.Så jeg tok meg god tid for å ikke bråke så veldig mye. Alt i alt gikk det veldig greit, Aleksander virket fornøyd, men jeg får sjekket at det ikke har blitt koblet opp på nytt i morgen.

En annen ting å merke seg er at det later til at jeg har blitt utpekt til kaffe henter.
Det har vært veldig stille i Hole for tiden, og Aleksander + resten av gjengen er opptatt med egne prosjekter så det blir litt stille stående noen ganger, men jeg storkoser meg!

Onsdag 15. Oktober

I dag rakk jeg bussen med god margin og var på plass fra start av! Det første jeg gjorde etter å ha slått med til ro på avdeling om morgenen var å finne meg en kopp kaffe og lese VG. 

 Klokken 09.00 ble vi servert dagens første oppgave. Vi skulle bytte SSD på en av Lenovone her. Kim Åke satt i gang med å skru. SSD`n ligger i noe som heter en tray, man drar ut trayet fra maskinen så skrur man løs disken.

Alle disker som ikke lenger er i bruk må destrueres.

Det vil si å ødelegge den slik at det ikke lenger er mulig å hente data ut av den. For å destruere en harddisk er det mange ting man kan og burde gjøre. Er det en hard drive, altså snurredisk kan man bore hull gjennom eller lignende. Man kan også bruke magneter for å fjerne data.

All data på en harddisk er lagret med bruk av magnetfelt. Derfor kan man også fjerne denne data hvis man får vekk alle magnetfeltene. SSD (Solid State drive) har ingen bevegelige deler og bore hull i dem har ingen formål, disse kan knuses. Vanligvis gjør ikke IT-avdelinger dette arbeidet selv. De har som oftest bokser de kaster gamle lagringsenheter opp i, som senere sendes inn til et firma som da er sertifisert til å jobbe med destruering av slike komponenter. Betaler man litt ekstra kan man også få tilbake en mer nøye dokumentasjon over destrueringen av hver enkelt komponent. Firmaer som jobber med dette har som regel rom hvor de putter harddiskene, før de bomber dem med elektromagnetiske pulser, etterfulgt av at de smeltes eller brennes. 

Etter dette måtte PC`n tankes slik at den var klar til bruk, noen skal nemlig bruke den på kurs i november og i etterkant skal den benyttes av noen arbeidere i kommunen. Dette ble Nikolai sitt arbeid, fordi han hadde lite å gjøre. 

Vi fikk derimot lov til å vaske denne maskinen. Man må bruke en egen klut til plast, som da er spesielt beregnet på plast, og en til skjerm. Bruker man plastrens på skjermen blir skjermen fort matt. 

Dagens neste leksjon fikk vi etter lunsj, det var nemlig noen problemer nede ved biblioteket. 

En maskin stod på feil VLAN. Da fikk den ikke tilgang til de tingene som var nødvendig fordi de var forbeholdt en annen VLAN ID. Måten man fikser slike problemer på er ved å gå inn på PuTTY eller noe lignende og untagge/tagge riktige porter. Men, det gikk ikke så fort, for patche punktene var ikke merket, og da ble det litt mer tungvindt. Ved å dra ut ethernet kabelen til maskinen fikk vi porten på svitsjen til å slutte å lyse, det gjorde at Marius fant ut hvilken port han måtte tagge med hvilken VLAN id.

Helt til slutt fikk jeg beskjed om å koble opp noen tynnklienter for å se om de fungerte som de skulle. Tynnklientene er en liten datamaskin som brukes til å koble seg opp mot en terminal server. Tynnklientene har to USB porter, VGA og DVI-inngang samt to-tre andre porter. Den inneholder så få komponenter som mulig og tilbyr heller ikke lokal lagring. Tynnklienter er veldig aktuelt for bedrifter fordi det blir billigere når man kommer over et vist antall maskiner. De krever mindre vedlikehold, og tar mindre plass. Mange av problemene kan fikses på terminal serveren, det vil si at IT-personell ikke trenger å reise rundt for å fikse små ting.

 

Slik kan en innlogging fra tynnklient til terminal server se ut. Man kobler seg opp ved hjelp av brukernavn og passord. Hvis det er noe galt med maskinen din ligger problemet sannsynligvis på serveren. Det betyr at IT- Avdeling som sagt kan fikse det fra kontorene sine. 

Presis for en gangs skyld

I dag skulle jeg ikke begå samme feil som i går, vekkeklokken stod på 06.45 slik at jeg kunne stå opp i god tid for å nyte en kopp kruttsterk kaffe og VGs nettavis før avreise. Med godt og vel 90 minutter på meg før bussen reiste fra Hønefoss sentrum skulle det godt gjøres å komme for sent. Trudde jeg. Uansett hvor tidlig jeg står opp ender det alltid med 400 meter by-sprint. Men, denne gangen slapp jeg med skrekken. 

Dagens første oppgaven var å jobbe vidre med Cisco PacketTracer, vi skulle gå igjennom torturialen til programmet, dette ville gi oss en god grunnleggende forståelse av hvordan programmet fungerer og dets bruksområde. Uheldigvis krevde dette noen tillatelser vi ikke får. Selv om jeg ikke fikk utført det som ble gjort i toturialen så jeg gjennom videoene og satt igjen med litt mer kunnskap enn hva jeg startet med. 

Frem til halv elleve var det veldig lite å finne på her.Vi fikk noen oppgaver av Joost, men spurte senere etter noe litt mer IT relatert nå som vi først hadde sjansen. Noe som resulterte i nok arbeid for resten av uken, ihvertfall. Joost har nemlig pekt seg ut både det ene og de andre fra hyllene her, svitsjer, ruter og det som verre er. Vår oppgave blir å gjøre dette klart til skolebruk. Jeg skulle gjerne begynt på det i dag men, sjefen selv her på IT-avdeling; Aleksander, var ikke helt sikker på hva de kunne gi bort enda. 

Klokken halv elleve derimot ringte det i telefonene her, det var noen små problemer med en pc ned ved en av barnehagene. Nikolai tok meg med og gikk ned for å sjekke det ut. Problemet var at hun fikk varsling når hun benyttet remote desktop protokoll tilkoblingen (Forkortet til RDP) uten og ha fått en veldig god forklaring på hva RDP er for noe kan jeg prøve å forklare konseptet. Det er noe man bruker for å koble seg til en virtuell maskin på en terminal server. Når Sofie, barnehage arbeideren skulle koble seg opp kom det et varsel, selv om hun flere ganger hadde vært inne krysset av at hun ikke ville bli varslet. Nikolai fant ikke ut av det og vi måtte ringe opp til Aleksander som da tok kontroll over maskinen til Sofie fra sitt kontor, og etter et par museklikk var problemet løst. 

Det neste problemet dukket opp på vei til butikken, så etter å ha kjøpt inn ferskt brød til lunsjen var det innom frivillighetssentralen for å se på en skriver som det var noe feil med. Nikolai gikk i god tro om at det dreide seg om en enkel rensing av skriver og tok med seg noen våtservietter. Da vi kom ned var skriveren riktig nok skitten og støvete så det var ikke veldig galt å ordne det, men da den startet opp hørtes det ut som bonden på tunet dundret løs med korntreskeren sin. Skriveren er et innkjøp som frivillighetssentralen har gjort på egenhånd, så det var med god samvittighet at Nikolai forlot stedet da han skjønte at dette ikke var noe han hadde tid til fem minutter før lunsj. 

Nikolai og Kim Åke gikk ned for å se på skriveren i etter tid. 

Det har vært en stille og rolig dag i Hole kommune, og det kan fort bli litt kjedelig med lite å gjøre. 

Ny dag nye muligheter!

Andre dag på herredshuset i Hole kommune hadde en fantastisk start, Jeg rakk ikke bussen. Ett kvarter for sent kom jeg inn dørene ved IT-avdelingen og dagen kunne starte. Det viste seg at Kim Åke hadde fått lov til å være med på å få en iMøkk (iMac) på nettverket. Noe som ikke gjorde så veldig vondt å gå glipp av.



Det så ut til å bli en utrolig treg dag med lite å gjøre. Den første timen gjorde jeg ikke annet enn å sitte og se på at Marius, en av lærlingene jobbe. Lei av å sitte stille tok vi kontakt med Joost for å høre om han hadde noen lure oppgaver til oss, for det har han alltid. Vi fikk beskjed om å laste ned og installere Cisco Packettracer. Ikke aner jeg hva programmet er til eller hvordan de fungerer,
for jeg fikk ikke testet det. Et par minutter etter nedlastingen og installasjonen var                             det nemlig duket for lunsj.

Etter lunsjen fikk vi være med ut til Hole kulturskole, der var den en skriver som skulle kobles opp og enda en skriver hvor det skulle settes inn SD-Kort med driver. Marius, lærlingen vi fulgte ut begynte med sist nevnt, men det viste seg å være vanskeligere enn man skulle tro å finne ut hvor SD-kortet skulle settes inn. Jeg fikk dessverre ikke tatt noen bra bilder her ettersom jeg ikke ville gå i veien for arbeidet. Men, jeg kan si så mye som at SD-kortet skulle inn bak på skriveren man måtte bare skru løs noen plater. Da det var gjort og gjennomført var det videre ned i i kjelleren for å koble opp skriveren. Det første som ble gjort var å koble i strøm ledningen og skaffe den en egen IP-Adresse. Jeg og Kim Åke var ikke så veldig delaktige her, Marius ga oss nemlig ansvaret for å bytte ut et aksesspunkt.

Så Kim Åke klatret lekent opp i stigen og fjernet det gamle aksesspunktet. Det nye kom opp og vi lå en strømførende Ethernet kabel (Tror det heter PoE).

Dette Aksesspunktet brukes til å øke rekkevidden på det trådløstnettverket ved kulturskolen.

Første dag i utplassering

Da var det klart for første dag ved IT-avdelingen i Hole kommune! Jeg fikk beskjed om å møte opp klokken 09.00 i annen etasje i Hole herredshus. Selv var jeg hverken klar over hvilken buss jeg burde ta eller hvor herredshuset lå. Heldigvis kjente jeg Nikolai en av lærlingene der. Han fortalte meg at jeg kunne ta samme buss som han, og slå følge til herredshuset. Noen minutter senere kom Kim Åke en av klasselammeratene mine som også er utplassert der, og vi kunne begynne å arbeide.

Første oppgaven var å teste skrivere. Vi testet to hver.
Vi skulle:
-  Sjekke at vi fikk kontakt med maskinen.
-  Kontrollere at det var toner i dem.
-  Sjekke at de klarte og skrive ut flere sider av gangen uten å stoppe (Dette problemet hadde de vært      borti noen ganger tidligere).

Her er et bilde av skriverne vi testet: De var alle samme modell, HP Color LaserJet CP2020.

For å teste dem opprettet vi ti blanke dokumenter som vi skrev ut. Klarte de dette uten å stoppe så var det neste å kontrollere at det var toner i dem.

Både min og Kim Åke sin første skriver var i orden. Det var skriver nummer to for oss begge som bød på problemer. Kim Åke sin manglet toner, det løste han lett ved å ta toner fra den forrige. Slik at den kunne testes videre. Før han til slutt festet en lapp hvor han skrev at det manglet toner. Mens den jeg testet klarte vi ikke å fikse. Det stod at det var "papirstopp i skuff 1", noe som var litt rart i og med at det ikke var papir i den enda.
Vi ble ikke kvitt problemet, og spurte derfor Nikolai om hjelp. Da han senere ga opp fikk vi beskjed om å markere den som "i ustand" og sette den på plass.



Den neste og siste oppgaven vi fikk var en oppgave Nikolai selv hadde funnet på til oss, for å forberede oss på et emne vi vil få på skolen senere. Nemlig Svitsjer og VLAN. Hverken jeg eller Kim Åke viste hva VLAN var for noe. Vi ble forklart at det var noe som gjorde at svitsjene kunne kommunisere med hverandre på en sikker måte. Ved at en port på svitsj 1 måtte bruke samme VLAN-ID som en port på svitsj 2 for å få sendt eller motta informasjon. Slik at f.eks. ikke barnehagene i kommunen skal få tilgang på informasjon fra sykehuset via sin tilkobling.

Oppgaven var enkel: Sett opp to svitjser og ping den ene via den andre. For å få til dette måtte vi sette opp et VLAN til port 1 (som gikk fra data til svitsj) og koble svitsjene sammen.
Min PC var koblet med ethernet kabel til Port1 på svitsj1, deretter var svitsj1 koblet med ethernet kabel fra port24 til port24 på svitsj2. Kim Åke sin PC var koblet med ethernet kabel til port1 på svitsj 2.

For å komme inn på svitsjene og sette opp VLAN måtte vi bruke PuTTY, noe som gjorde at vi kunne gå inn og opprette VLAN id, untagge og tagge porter. Man tagger Port 1 på begge med VLAN f.eks. VLAN ID 12, deretter lar man alle andre porter stå untagged. Dette gjør at Svitsj 1 sender med VLAN ID 12, og port to mottar med VLAN ID 12, da vet den at det bare er Port 1
(fordi den er tagged med VLAN ID 12) som kan hente ut det som er sendt. Dermed blir forbindelsen mellom min og Kim Åke sin data enda mer sikker.

Øverst til venstre har man CMD vinduet, dette brukte vi for å pinge. Kim Åke pinget min maskins IP, også gikk pakken han sendte via svitsjene og til meg. Nederst til høyere er PuTTY vinduet, der kan du se at alle portene er listet opp og står som tagged eller untagged. Det var i dette vinduet av vi opprettet VLAN ID.

Resten av dagen gikk rolig. Vi tømte papir søpla, Før dagens høydepunkt, kake med Joost og IT-Avdelingen. Det var en veldig trivelig dag og jeg gleder meg til neste gang!